Lisas historie

Lisa er 8 år gammel og de siste månedene var hun stadig syk, hadde ofte vondt i magen, var blek og hadde mørke ringer under øynene. Hun så rett og slett blodfattig ut og derfor tok jeg henne til legen,  for å få sjekket blodprosenten og urinen. Jeg antok at hun hadde blærekatarr siden hun ikke pekte på magesekken, men navlen, når hun skulle vise hvor det var vondt. Det var protein i urinen og hun fikk antibiotika, men en dyrking påviste ikke bakterier. Blodprosenten var svært lav (7) og diagnosen var dermed jernmangelanemi. Hun begynte å ta jern og gjennomgikk flere undersøkelser. Siden vi alltid har prøvd å spise sunt og variert, var jeg sikker på at såpass lave verdier ikke kunne skyldes kostholdet. Når jeg gikk på nettet for å sjekke hva det kunne være, ble jeg helt kvalm. At jernet hun tok ikke ble tatt opp av kroppen utløste panikk i meg. Heldigvis ble den verste varianten, leukemi, fort utelukket. Vi ble henvist til barnelegen, som ville sjekke for allergier og da husket jeg, at cøliaki var en av mulige grunner for jernmangel og jeg ba om å sjekke dette. Blodet hennes ble altså sjekket for antistoffer, som viste seg å være skyhøye. (På prøveresultatene sto det S-a-tTg >128, som normal er <0.1 og S-GliaD >155, som normal er <0.3). Det hadde dermed heldigvis bare tatt noen uker til vi fikk diagnosen.
Det verste nå var, at vi ikke fikk lov å omstille kostholdet før diagnosen ble bekreftet med en gastroskopi og biopsi. Jeg måtte altså gi Lisa mat som jeg visste gjør henne dårlig. Etter tre uker fikk vi komme inn på Sankt Olavs hospital, der inngrepet ble rask gjennomført av fantastisk vennlige mennesker, som delte ut premier og diplomer til Lisa omtrent hver tiende minutt. Halssmerter etter inngrepet ble behandlet med is og Lisa var så stolt og fornøyd når hun kunne fortelle om sitt noen timer lange sykehusoppholdet rundt middagsbordet og på skolen neste dag.