Etiketter

mandag 4. april 2011

Om å lage mat sammen med barna

Det å lage mat fra bunnen av tar mer tid enn å bruke halvfabrikater.
Når alle 5 har kommet hjem og er skrubbsultne kan det høres ut som en eeeevighet med en halvtime eller time til maten er klar. Et oppskjært eple, en banan, annen frukt eller nøtter demper den verste sutringen og så setter jeg i gang. Barna gjør hva de vil så lenge og ikke sjeldent har de lyst å hjelpe til.
Spesielt sønnen min (nå på 6) elsker å lage mat sammen med meg og prater masse underveis. Han får da oppgaven å vaske og/eller kutte grønnsaker eller frukt til dessert og utfordringen for han er da å ikke skjære av fingeren til lillesøster, som prøver å stjele paprikabiter e.l.
Jeg kan bli litt irritert når barna spiser så mye av råvarene mine, men det er jo faktisk sunnere å spise de rå! (Det ble jo en hel bevegelse av det!- Raw Food)
Er barna under 3 år, er de stortsett tilskuere og skreller kanskje bondebønner og hvitløk med fingrene. Litt senere så får de kniv. Det er selvfølgelig ikke den største kniven vi har på kjøkkenet og hvis det gjelder å kutte store, harde grønnsaker, som kålrot, så gjør jeg det grove forarbeidet med å lage skiver og barna tar det derifra.
Det er ikke bare at det er koselig å gjøre noe sammen, men det skaper en hel annen stemning rundt matbordet. Ingen sier vel "æsj" om maten man selv har laget. De forteller de som ikke var med, hva det er de har bidratt med og er stolte hvis jeg spør: "Skulle vi hatt i enda mer ...?"eller: "Det å bruke ... var en god idé av deg!"
Jo da, de kan jo nevne at gullroten var bedre før jeg kokte den...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar